Finnes det regler om stabbestein og annet barn leker med i borettslag, sameier osv

Hei,  vi er et sameie med en lekeplass og lurer på hvilke regler som gjelder?   Vi har og en del andre elementer omkring, både i tilknytting til lekeplassen og ellers, som barn leker med som stabbesteiner som skal hindre biler i å kjøre en del steder, le-vegger, gjerder, skur til søppel som det klatres på osv. Omfattes slike elementerav det samme regelverket når barna leker med de?
Hilsen

Arne K. xxxx
xxxx sameie

Svar:

Hei,

Det er flere forhold som kan få innvirkning  her. Reglene jeg siterer fra du bør sette deg inn i ift sammenhengen - se lenker øverst til høyre på siden HER.  Mitt svar er kun slik jeg oppfatter dette og ikke ment som noen fasit.

Det er DSB som har veiledningsansvaret for disse reglene.  Jeg anbefaler deg å ta kontakt med dem for en avklaring ift ansvaret og hva dere bør gjøre i denne konkrete situasjoner.  Det kan du gjøre til denne adressen: postmottak@dsb.no. Evt kan du sende inn en bekymringsmelding til de samme myndighetene om dette - HER. Send gjerne svaret du får til oss så inngår det i grunnlaget vårt for fremtidige spørsmål og svar.  Det videre er ikke noen fasit, men slik vi oppfatter regelverket ift dette.

Alle virksomheter skal ha et internkontrollsystem der alle «forhold» skal registreres og håndteres iht de samlede kravene for virksomhetens drift.  Heri ligger det et åpenbart ansvar.  Se bl.a. i §5 punkt 6; «…kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko,..».
Jeg oppfatter at all aktivitet og beskaffenhet på virksomhetens eiendom, i anlegg, «ting», produkter og elementer – inkludert bilsperre-steiner - omfattes.  Alt som «tilbys» skal vurderes ift risiko slik det er tiltenkt brukt, og nok også slik det faktisk brukes dersom det er annerledes en tenkt. 

Formålene (§1) med reglene er at alle skal bidra til å redusere risiko for uønskede hendelser og skader i samfunnet - ellers ville vi ikke hatt dem.  Logisk nok.  Vi tenker at situasjoner som en erfarer, bør vite om eller forstå kan ha uønsket risiko ligger innenfor dette heller enn å mene at; "det er ikke laget for den typen bruk/aktivitet, så da gjelder ikke de reglene», og ved dette fraskrive seg ansvar.  Slike vurderinger skal kunne dokumenteres.  Ved et tilsyn fra DSB, eller ved en eventuell skade, så kan en vise at en har fulgt kravene.  Litt «better safe than sorry» - altså. 

Barn og unge er de mest uerfarne med å se og vurdere risiko, samtidig får de til det meste, utforsker mest osv og er derfor en utsatt gruppe for uønskede og uforutsette hendelser og skader.  Virksomheter med denne brukergruppen med elementer i tilknytting til tilrettelagde lekeplasser og aktivitetsområder som barn leker med gir antagelig et skjerpende aktsomhetsansvar enn for elementer som er "nede ved felles parkeringen". Bil sperre-steiner er i utgangspunktet ikke lekeapparater, og om virksomheten registrerer annerledes bruk og at aktiviteten kan ha uønsket risiko vil vi anta at ansvaret ved å «tilby» / tilgjengeliggjør slike er sentral i forhold til plikten til å begrense helseskade. 

Hvor langt dette ansvaret går ift konkrete situasjoner bør DSB som ansvarlig myndighet og veileder svare på.   Legg særlig merke til at virksomhetene selv skal identifisere «farer og problemer» og å «forebygge helseskade» (IK forskriften §5 og §1), eller å vurdere om «et produkt eller forbrukertjeneste kan medføre helseskade» (Produktkontroll-loven §1), og da ift hvem som bruker det og til hva (lek) – og også kanskje se det i sammenheng med Lekeplassforskriftens siste setnings-del i §1; «…, eller slik det kan forventes at barn bruker det». 

Det som erfares og oppleves som ugreit – ut fra sunn fornuft – bør en «ta opp» og vurdere. Det betyr ikke at en skal gjøre tiltak ift alt.  Det handler ofte om hva, hvem ift alder og kompetanse, hvordan det brukes, og omkringliggende forhold som underlag ved fall, biltrafikk og det man ellers ser som relevant ift «bruken» og situasjonen.

Konkret mulighet for tiltak. 
Ved en lekeplass er det lett å la slike klosse være både hensiktsmessige sperrer og klatre steiner samtidig, om de er lavere enn 100. Da kan de stå med jord og gress som underlag i en utstrekning på minst 150 alle veier. Dvs 150 i mellom hver stein, ikke 300. 

Hva er kritisk fallhøyde og HIC ift støtflate på lekeplasser?

Hei, lurer på hva HIC betyr og hvordan vi skal forholde oss til det for støtflatene vi har. Opfatter at det er erdier inntil 1000 som er innafor kravene. Samtidig beskrives det som “kritisk fallhøyde” Det høres jo ikke så bra ut.. Hva innebærer dette for oss som eiere av lekeplasser?
Har forstått at HIC kan fysisk testes. Er det noe dere kan utføre for oss?
Og hva er egentlig kravene til støtflater? Hva kan benyttes osv.
Med håp om snarlig svar.

Axx N. Hxxxxxxxxxx
XXXXXX Borettslag
—————

Hei, du kan lese mer om hva dette er på denne siden – i et avsnitt et godt stykke ned under tittelen «Sertifiserte støtflater, HIC (Head Injury Criterion):» 
Legg og merke til de 2 påfølgende avsnittene Tankekors 1 og 2…
Vi valgte ved oppstart av vår virksomhet å ikke tilby tjenester som kan komme i konflikt med vår kontrollutøvelse og sertifisering, eller stille spørsmålstegn ved vår uhildethet.  Her er vi svært strenge og følger ISO 17020.  Det har sertifiseringsorganet også lagt til grunn i ganske mange år nå, for å kunne være sertifisert.  Dersom vi skulle utføre slik test ville vi før eller senere komme i en posisjon der vi skal vurdere og uttale oss om et underlag ved kontroll som vi selv har testet, sertifisert etc. Uheldig.

Det er heller ikke noe uttalt behov fra eiere, svært sjelden spørsmål om dette, og i min verden som oftest unødvendig.  Å avklare om underlaget er innafor eller utafor kravene er egentlig ganske greit. Usikre grenselands-tilfeller bør en uansett vurdere fornuften i å gjøre tiltak, i stedet for å betale 10-15000 for en test av underlaget. Ofte sparte penger og tid uansett ift at en test som oftest kun bekrefter det enn antar: at en må utbedre nå eler veldig snart. 
Å teste om det er tvil bli litt som når vinterdekkene har 5mm igjen i mønsteret – skal vi betale NAF for en vurdering ift om vi skal slite 2mm til og så bytte, eller bytter vi like godt med en gang.  En “Føre-var” holdning er ofte best i sikkerhetsarbeidet, og særlig om tvil.

De aller fleste henvendelsene er opptatt av hva HIC er og betyr. Særlig ift om underlaget faktisk er innafor - og så kan barn skade seg ved fall på det.

Kravene for støtflater kan du lese om i samme artikkel noe lenger opp.  Standarden angir hva som er innafor mht underlag ift materialtype, korningsgrad og dybder for fallhøyder. Noe som er ganske greit å forholde seg til v kontroll og innkjøp.
Kravene beskrives i oven nevnte artikkel.  Ift vedlikehold av Gummiunderlag så skal slike i utgangspunktet ha sertifisering som angir kritisk fallhøyde. Dvs at ift FDV og bruk så er det slitasje – som under husker, ved utgang rutsjebaner osv - og «til-hardning» av underlaget over tid, som må observeres og vurderes.  

Håper dette avklarer så langt 😊

Finnes det noe regelverk for universell utforming for lekeplasser?

Hei, vi ser etter informasjon ift krav til universell utforming for lekeplasser. Det er mange som mener at man MÅ benytte fast dekke over alt osv. Må man det?
Finnes det noe dokumentasjon på hva kravene r , eller hvordan dette bør være utformet?

mvh
Axxxx Bxxxxx
Landskapsarkitekt MNAL

—————

Hei, takk for spørsmålet.

Det finnes en veiledning, en TR (tecnical repoort) som heter:
SIS-CEN/TR 16467:2013 - Playground equipment accessible for all children

Les den først og kom så evt tilbake med spørsmål :-)

06-21

Sikkerhetssone - hva er det? Og hvor stor skal den være?

Hei, leverandøren vår sier - og mange leverandørers kataloger beskriver at en må ha en sikkerhetssone rundt utstyrene som settes opp som skal ha fallunderlag. Når vi leser på sidene deres under “Regelverk” / “Soner og fallunderlag”, så finner vi ikke noe om det. Kun om støtflate, fallsone og fritt bevegelsesrom. Kan dere forklare forskjellene?
mvh
Bjxxxxx Laxxxxxxx
xxx Borettslag

—————

Hei, takk for et bra spørsmål.
Dette er det ofte spørsmål og usikkerhet om, og ofte noe vi må forklare.

Begrepet “Sikkerhetssone” noe som er laget/konstruert av de som har utformet lekeplassforskriften, og som defineres i §3-5.: “Med sikkerhetssone menes utstyrets lekeområde; et avgrenset, fritt område som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved bruk av utstyret, som gir fri passasje og som har et støtdempende underlag.”

Dette er som det meste i forskriften ganske omtrentlig, og ikke målbart. Definisjonen av sikkerhetssone er riktignok beskrivende ift hva “det er“, og hva som skal være i orden, og mangler samtidig mål eller konkrete krav en kan kontrollere etter. Noe som gjør det umulig å kontrollere etter. Litt som å beskrive at en bil skal ha lys, men ingenting om hvor mye, styrken osv.
Det er i denne definisjonen også en sammenblanding av flere forhold standarden skiller på og beskriver ulike krav - inn i et samle-begrep. Forskriften viser til produktstandardene (normer) ift konkrete krav som er tilstrekkelige til å oppfylle “de omtrentlige kravene” beskrevet i forskriften- se §5.
Det er disse produktstandardene vi benytter, og de er som oftest konkrete og nøyaktige, og avvik kan registreres og beskrives helt konkret ned til millimeter om en ønsker.

Faglig sett - fra vårt ståsted og standarden - så er sikkerhetssone en sammenblanding av flere ulike forhold som har ulike krav og regler knyttet til seg. Noe som betyr at vi ikke kan forholde oss faglig riktig til det som begrep. Standarden beskriver flere typer soner; fallsone, fritt bevegelsesrom og støtflate som kan ha, eller har ulike krav. Disse er ulike hovedsakelig ift type utstyr og fallhøyder.
Eksempelvis kan fallsonen være i orden, fritt bevegelsesrom likeså, støtflaten kan og være tilstrekkelig stor, men dybden, typen eller vedlikeholdet av støtflaten kan være feil. Eller støtflaten kan være i orden mens fallsonen kan ha en hindring fallende bruker kan skade seg på (som en oppstikkende kant).
Å beskrive at det er et avvik ift sikkerhetssonen når det egentlig er knyttet til et eller flere ulike soner og krav blir feil og upresist, og også vanskelig å forstå ift hva en skal rette på.

I 2020/21 er forskriften under revisjon, og vi har deltatt i dette arbeidet sammen med en hel del andre i bransjen. Vi har anbefalt at begrepet sikkerhetssone tas vekk og erstattes av begrepene i standarden.
og selvfølgelig er det en fordel om resten av bransjen som du nevner noen av også gjør det. Da snakker vi alle om det samme.

Vi har og lagt til litt om dette på siden du nevner ift dette: “Soner og fallunderlag”.

Kattedritt i sanden!

Hei, vi sliter med kattedritt i sandbassengene og sandkassene på lekeplassene våre. Har dere noe tips om hva vi kan gjøre for å forhindre både tiss og bæsj fra dyr?
mvh
Fredrik J. Laxxxxx
for xxxxxxxxxxxxxx borettslag

—————

Dette er et kjent problem mange steder og ikke alltid så lett å bli kvitt når dyrene først har vennet seg til å gå dit for å gjøre sitt fornødne. Det blir litt lettere å finne gode løsninger om vi forstår hvorfor dyrene graver når de skal gjøre fra seg. De gjør det fordi de vil skjule sine spor av sikkerhetsmessige årsaker – og da er det å noe som er lett å grave i en stor fordel.  At dyr i enkelte situasjoner gjør det motsatte – markerer revir og legger igjen visittkort ved å urinere er noe annet.
Så det å ikke tilby et attraktivt materiale kan om ikke løse det, i alle fall bidra langt på vei. 

Holde katter borte fra hele lekeområder:
Om området er gjerdet inn og benyttes av dyre eiere til å slippe dyret løs fordi da kan de ikke stikke av (ja en del gjør taktisk dette i barnehager osv!) så sett opp skilt på porten, og følg opp på annen måte om nødvendig med vakthold eller annet.

Cayennepepper har iht noen tilbakemeldinger og det vi har lest vist seg på ha en god effekt en del steder. En er avhengig av å strø det utenfor gjerdet til barnehagen / lekeplassen så barn ikke får det på hendene og så i øynene osv. Regn og tidens tann svekker "beskyttelsen" så dette må fornyes jevnlig.
Pepper rapporteres og å ha en viss effekt.

Sandkasser (til å leke i)
Nett – såkalte kattenett kan brukes på sandkasser. Presenninger likeså.  Noen har laget store lokk. Ut over det er det lite en kan foreta seg. Sanden må jo ha en attraktiv bygge kvalitet – og det samsvarer ofte med det katter foretrekker.

Fallunderlag under lekeplassutstyr
Ift å sikre sand som benyttes som fallunderlag er tildekking lite hensiktsmessig da det forhindrer bruken fordi støtdempingen svekkes. 
Jord og gress er greit opp til fallhøyde 100 og det er ikke katter veldig happy med når de har andre valg. Så for lekeapparater med lavere fallhøydene kan det benyttes.
En del forteller at da byttet til grovt fallunderlag med korn størrelser over 0,5 cm så forsvant kattene. D\s kornstørrelse 0,6-0,8.  Grov furu bark i str 4-8 (8 er max) og kutterflis mellom 2-3 (3 er max) har og vist ganske god effekt.
Ut over det er det syntetiske underlag som vil forhindre dyrs adferd.

Vi kjenner og til at barnehager o.a. har etablert egne katte toaletter der de tilbyr katter den beste løsningen. Kattene trekker da i stede dit. Dette krever at en følger opp daglig og holder det attraktivt.  Det må og sikres slik at ikke barn kommer inn i dette.

Lykke til!

Har sandkasser fallsone og krav til fallunderlag som annet lekeplassutstyr?

Hei,

Vi har avtale med dere.  Rapporten påviser dere asfalt som avvik fra forskriften rundt sandkassen.

Har hatt korrespondanse med leverandør av lekeplassutstyret som mener avviket dere beskrev i tilstandsrapport ikke er korrekt, med begrunnelse at innrammingen rundt sandkassen ikke skal klassifiseres som noe annet enn innramming (altså ikke en balanselek), og derved ikke møter krav om fallunderlag rundt. 
Kan dere hjelpe oss litt her med å forklare sammenhengen, og hva kan vi benytte som underlag?

mvh
Johannes xxxxxxxxxx
Txxxx Borettslag

Leverandøren skriver bl.a.;
"Grunnen er at kantinnramningen ikke er et lekeapparat men kun en innramming for å holde sanden på plass.  Slik jeg forstår rapporten betyr det at inspektøren regner alle innramminger som balanse element. Denne rapporten legger da til grunn at all innramming krever 1,5 meter sikkerhetssone. Det vil bety at alle som f.eks. legger rundstokk ol. som innramming ikke kan asfaltere inntil rundstokk. 
Det er ingen produsenter, montører eller inspektører meg bekjent som tolker reglen slik.  Det er helt riktig som du skriver at fallunderlag ikke kan være asfalt"

—————

Svar:
Vi forstår at dette kan være vanskelig å finne ut av, og vi mottar jevnlig henvendelser om sandkasser er å anse som lekeapparat og også ift balanselek. Det som beskrives fra leverandøren er ganske vanlig å hevde.

Hva er en sandkasse iht forskriften?
Er en sandkasse et lekeapparat, eller en "innramming som skal holde sanden på plass"?  
Forskriften definerer i §4 andre ledd hva som er et lekeplassutstyr, og som skal følge kravene.  Definisjonen på lekeplassutstyr er enkel og entydig. De fleste forstår at en sandkasse er noe “som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek”.  
En sandkasse er et lekeapparat – pr definisjon. Vi kjenner og til at det blir hevdet at sandkasser er en innramming og ikke lekeapparat. Vi har derfor undersøkt dette. Svaret fra ansvarlig myndighet kan du lese via lenke nederst i svaret her.

Pga feil/ulik forståelse av dette tillegges her at inspektøren/rapporten mener at alle innramminger, som f.eks. innramming av fallunderlag rundt apparatene mot området for øvrig også er balanselek, og skal ha fallsone og støtflater.  Den sentrale forskjellen ligger i at sandkassekanten er lekeplassutstyr - etter definisjonen.  Innramminger er det ikke . De passer ikke inn i definisjonen. For virksomheter som ser at barn balanserer på andre elementer - som innramminger - med mulighet for uønskede hendelser og skader, så sier internkontrollforskriften en del om dette, og virksomheter er ikke nødvendigvis fritatt fra å vurdere dette.
Se også ansvarlig direktorat sitt svar på våre spørsmål om dette via lenke nederst i svaret.

§11 i forskriften beskriver kravet til fallunderlag.
Her har det skjedd endringer siden mars 2022. Les de ca midt ned på siden HER og se de i sammenheng med artikkelen for øvrig.

Hvilke typer underlag en kan bruke, størrelsen og fall-sonene beskrives i standarden. For standard utstyr iht del 1 skal dette være 150 cm alle veier ved fallhøyder (fra 0) opp til 150. Alle krav i standarden er gjeldende etter forskriftens §5, og kun så lenge forskriften ikke har strengere bestemmelser.  Forskriften har noen bestemmelser som er strengere, og §11 er et av dem.

Svaret på spørsmålet er altså ja.
Mange lekeplassutstyr har et grunnkrav på 1,5m ut til alle sider som skal ha underlag iht forskriften / standarden ift fallhøyden, og som skal være fri for hindringer som gjerder, stokker, parasollføtter osv. Les mer om det HER.
En sandkasse er normalt lavere enn 1 meter og da er gress og jord helt ok, uten stein og røtter - eller asfalt.

Hva har balansering med dette å gjøre og hvor står det om det?
Dette har sammenheng med §1 i forskriften.  Den sier at utstyret skal være sikkert også "slik det kan forventes at barn bruker det".  Hva er forventet bruk? Dette bør en kunne forvente at leverandører kjenner til.  Om en plasserer en type sandkassekant som en rekke bortover, eller en firkant på en gressplen uten sand i så vil alle som vet noe om barn og lek vite at den vil benyttes til å balansere på.
Utstyret vil også bli identifisert som en balanselek av de fleste. Denne “skjulte egenskapen” har selvfølgelig også sandkasser med sand i.  Forskriften er slik vi oppfatter det fokus på reell sikkerhet – ikke tenkt og avgrenset sikkerhet basert på ikke-barn’s meninger, eller hva de er vant til å se, som at sandkasser ofte har asfalt inntil. 
Det at man ofte ser det slik gjør det ikke mer lovlig av den grunn. Og om aktørene ikke har riktig kunnskap vil det kun bidra til at flere sandkasser også blir laget slik – som de har sett. Her har planleggere, leverandører og utførende på anlegg et ansvar s- også om å ha rett kunnskap. 
Og; vi tar med "balansefunksjonen" også på andre elementer det er naturlig å gjøre det. Som vannleks-renner og samlingssteder av stokker fordi vi ofte observerer at barn balanserer på dette – og følgelig at en bør kunne forvente dette. Etter forskriftens §1 skal det altså være trygt og sikkert da også.  Dvs fallunderlag og fallsoner som for annet utstyr.  Om vi ikke "ser" dette og viser det så utfører vi ikke tjenesten vi tilbyr.

Dette ser man overalt.
Ja, som leverandøren skriver så man ser dette mange steder. Det gjør det ikke mer riktig av den grunn. Om det er den erfaringen som danner grunnlaget for å mene dette, så er det kanskje ikke så rart at det fortsetter å lages slik heller. Og direktoratet kunne jo tillat seg å informere om det - f.eks. på sin hjemmeside dsb.no

Det er og viktig å understreke at vi ikke tar stilling til om reglene er gode eller dårlige, hensiktsmessige eller ikke osv. Vi gjør en jobb med å beskrive avvik ift et regelverk andre har laget –  og skal kunne forklare, redegjøre og dokumentere for dette. DSB har ansvaret for den forskriften vi snakker om.

Når vi erfarer at det er ulik informasjon eller oppfatning om noe, så søker vi å avklare det med DSB, og følger den veiledning og informasjon vi får derfra.

I 2016 bekreftet de skriftlig overfor oss at en sandkasse er å anse som et lekeplassutstyr iht forskriften, og at det også stilles krav til fallsone og fall underlag som for alt lekeplassutstyr. E-post korrespondansen kan sees i lenken nedenfor.

Det er eiere, leverandører og produsenter m.fl. sitt ansvar å sette seg inn i det regelverket som gjelder for virksomhetens drift. Lenker til de viktigste ift lekeplass finnes HER.

Ift fallunderlag så er jord og gress helt fint opp til fallhøyde på en meter. Du kan lese mer om det HER.

Mailkorrespondansen med DSB fra 2016

10/2019 - Rev 3/22

Er det krav til innramminger av fallunderlag?

Hei,

Vi blir fortalt av leverandør av lekeplassutsyr at vi må ha tømmerstokk kanter rundt sandbassenegene som er fallunderlag. I styrte er det uenighet om dette stemmer og er et krav. Kantene er dyre og vi synes at de kanskje er unødvendige. Vi får jo langt mer for pengene om vi ikke kjøper slike.

Hva sier regelene om dette. Må vi ha inramminger av fallunderlaget?

mvh Jan Erik xxxxx
xxxxxx borettslag

—————

Hei,

Det er ingen krav til materialer ift innramminger av støtflater så lenge de ligger utenfor kravene til støtflater og fallsoner og ikke utgjør hindringer i fallsoner, med unntak av ulovlige impregneringer som kreosot, gjenbruk av trykkimpregnert CCA materiale m.fl.

En bør vurdere behov og hensiktsmessighet ift om de bør/skal stikke opp over underlaget, eller om de trengs i det hele tatt. Noen ganger ønsker man en glidende overgang og da kan en vurdere å droppe slikt helt, særlig der en benytter løsmasser mot gress/naturunderlag. En kan heller ha en svakt skrånende avslutning på utgravingen over en 0,5-1,0 meter videre utenfor krav-området og la barken, kutterflisen eller sanden «flyte» mer over i omkringliggende masser i denne “blandings-sonen”. Det vokser gress etc i slike overganger uansett. Så sparer enn samtidig alle kostnader ved dyre stokker som uansett vil begynne å råtne og krever å erstattes 😊

Andre steder ønsker enn en markant avgrensning, noen ganger med et innspringshinder, f.eks. rundt utstyr der en vil sikre at andre brukere som nærmer seg i det minste gjøres oppmerksom på at de nå beveger seg inn i fallsonen til et apparat de bør vær oppmerksomme på - som en karusell, stor høy vippe eller huske.Da kan det være en god ide med en kantavgrensing.

Kantavgrensing benyttes og ofte der en legger gummifliser som skal limes sammen osv. for å holde de sammen. Da bør kantarammen ligge noe lavere ned en mattene. Eller også kan en i stede velge plass støpte matter som ikke trenges å holdes sammen. Masser av fibertypen som fletter seg sammen viser seg da å holde langt bedre en de som er av granulat (små små kuler) som brekker oftere.

Les mer om krav til soner og type underlag HER

Revidert 10/19

Hvor stor støtflate må det være ved fallhøyde på 200?

Hei
Har eit spørsmål frå ein av barnehagane mine det er som fyljer:
Kor mykje støtsand må det vera under/rundt ein klatrevegg der fallhøgda er 2 meter?

Venleg helsing
Ixxxx Kxxxx Fxxxx
Einingsleiar barnehage
Xxxxxxxx kommune

Hei Irene,
Ved fallhøyder inntil 2 meter er kravet i standarden EN1176 20cm pluss 10cm pga forskyving ved bruk - dvs 30.
Det forutsettes da at en følger standardens krav til fraksjoner / typer fallunderlag.  Minstekravet til utrekning - fra liv på apparatet - er 183,33 - i praksis 185 - alle veier. Også på baksiden dersom de kan klatre helt til toppen / over utstyret og falle ned der.

Du kan også lese mer utfyllende om dette HER

Lykke til.

Fallunderlag for linebaner

Hei,  Har kjøpt inn ein 25 m løypestreng til montering i nærmiljøparken vår, og får litt ulike signal om kva underlag vi bør bruka.  Fallhøgda blir maks 1 m, rekna frå sitteplata. Er det ok med gras, supplert med bark/kutterflis der slitasjen blir for stor?

Svar: 

Med løypestreng oppfatter jeg at du mener linebane!

Løsningen din høres grei ut forutsatt at fallhøyden ikke overstiger 100 cm fra setet ift fallhøyden. Gress og jord er kun egnet opp til slik høyde.
Forutsetter at det er et sittesete her og ikke høyt hengende håndtak der brukeren kan henge etter hender/armer.

Hvordan regner man ut fallsoner rundt et apparat ?

Hei,
Vi skal legge fallunderlag, gummimatter, under et lekestativ. Hvor langt utenfor stativet må vi legge fallunderlaget?

—————

Fallhøydene måles på en rekke ulike måter beskrevet i standarden EN-1176 punkt 4.2.8.1. Hovedsakelig fra der barna står, som plattformer og trappetrinn, fra toppen av klatrelek/hengelek som armgang og voltestenger. Det er helt sentralt for riktig beregning at en måler dette riktig, og til riktig sted. Standarden forklarer dette.  En del utstyr har egne krav, som på husker så beregnes dette ut fra opphengenes lengde.

Høyere fallhøyder bør tas hensyn til om barna oppmuntres/gis tilgang til høyere høyder, selv om det nok ikke er tiltenkt slik fra produsenten - som opp på tak via klatrebare nettbruer, håndtak, rekkverk osv.  Da sier både standarden i nevnte punkt, og også forskriften i §1 at en skal ta hensyn til dette og det kan være store forskjeller på krav til støtflater utbredelse og kvalitet/dybde ift dette. Eksempelvis kan en nettbru fra produsent kanskje ha fallhøyde 120. Men om nettingen i sidene inviterer til klatring vil fallhøyden måtte måles fra toppen av nettet som kanskje er 200. Dersom toppen av dette nettet, igjen leder og inviterer barn enda høyere opp, som opp på et tak, vil en måtte vurdere om dette også må inkluderes i fallhøyden. Hva som inviterer og ansees tilgjengelig beskrives generelt i standarden. Så her må det og egenvurdering og kompetanse om barn mm til. Vi anser som grunnleggende og førende ift dette, at relativt gode klatretak og fortfester i områder med innbyrdes avstand mer enn 40, eller høyder til flater mer enn 60 ikke gir tilgang.

Fallsonen må regnes ut ift de ulike fallhøydene. Minstemål for mange apparater er 150 cm til alle sider. Dette gjelder uansett fallhøyde. Grunnregelen er at den registrerte fallhøyden ganges med 2/3 og så legger enn til 50 (alt i cm) - da får en minstekravet i alle retninger for den gjeldende fallhøyden. Eksempelvis vil målt fallhøyde på 200 gi følgende utregning: 200 x 2/3 + 50 = 183,3.

Det er mange unntak, og mange utstyr med egne regler her som en må kjenne til. Spesielt gjelder dette for de apparatene som har tvungen bevegelse, som vil si at barn tvinges til å være i bevegelse som i husker, rutsjebaner, karuseller, vipper osv.

Det kan være forhold dere ikke opplyser om som gjør at vi ikke kan si hva som er riktig for deres apparat, slik at det er best om dere tar kontakt med noen kyndige og oppgir høydene og tar noen bilder - om ikke leverandøren kan hjelpe dere.

Lykke til.

Revidert 04/20

Hvor stor flate med støtsand må jeg legge?

Dette skal produsent/leverandør angi.  Om dette ikke er opplyst så kontakt leverandøren.
Les mer om regler og krav til fallsoner og støtflater HER

Revidert 04/20

Hva er kravet til fall soner og støtflate / fallunderlag rundt husker (disser) ?

Hei, mener dere tidligere hadde liggende retningslinjer for sikringssone kring disser, men finn det ikkje nå.  Kan dere vere behjelpeleg med link til dette?

—————

Hei, nei vi har nok ikke hatt det. Det er mye matematikk mht husker og ingen fasit ettersom alt avhenger av lengden på opphengene. Opphengene er “kjettingenes” lengde fra senter av festet under toppstokken og ned til sitteflate. Det er dette som er dimensjonerende. Dvs at svært mange andre krav regnes ut fra det.

Et eksempel.  Om vi sier at opphengslengden er 2 meter, så vil kravene for soner, og for støtflatens utbredelse når underlaget er innrammet med en kant være som beskrevet nedenfor - har og tatt med ift om underlaget er jevnt med området omkring. Dette betyr samtidig at alle husker med kortere oppheng enn 200 også vil tilfredsstille kravene om målene er som beskrevet.

Montering:
Huskesetene skal henge i ro.
Lengde på fallsone og støtflate er da akkurat 4 meter hver vei målt fra senter under setet i huskebevegelses retningen.
Bredden skal være minst 63 cm ut til sidene på hvert sete i hele ovennevnte lengde.
Innfestingen av opphengene oppe under toppstokken skal være 10 cm bredere enn innfestinger i setet.
Avstander fra setenes ytterkant til innsiden av konstruksjon - på utsiden - skal være minst 60, og mellom setene minst 70.  
En-bruker seter skal ha minst 35 cm klaring til underlaget, og flerbruker-seter som felleshusker o.l. skal ha minst 40 ved laveste punkt når man beveger setet frem og tilbake i huskeretningen ift det laveste punktet på setet som er stivt - være seg selve setet eller rammen rundt.

Støtflate uten kant rundt:
Om støtflaten er PLAN med arealet rundt - ved at det ikke er noen kanter eller noe en kan treffe om en "fortsetter" et fall fremover i dette området, så kan støtflaten være 50 cm kortere en oppgitt over - hver vei i lengderetning.  
Dette området er ikke noe barn faller ned på ved fall av huska, men et område de kan trille / skli inn i ved fall.  Dette kan typisk være en løsning om det er fast underlag med overgang til gress eller liknende, og ved bruk av løsmasse om en sørger for at det ikke er en kant der en har gravd, men en gradert skrånende kant fra bakkenivå og ned i bakken inn mot husken over en avstand på 75cm eller mer i hele støtflatens bredde.
Disse 50cm kan ikke være asfalt, fjell, betong o.l. som er forbudt i forskriften - se §11 fjerde ledd.

Les gjerne også svaret på utregning av fallhøyde på huske HER

Lykke til!

Revidert 04/20